Strekkmerker : min opplevelse

Helt fra jeg var liten og til jeg kom i puberten så brydde jeg meg ganske lite om hva de rundt meg syntes om meg, jeg gikk i hva jeg ville og jeg hadde noen syke hårfrisyrer. Dette med å være usikker på meg selv og kroppen min begynte først når jeg kom i puberteten, mye av usikkerheten kom også fra at jeg var en av de første til å oppleve at kroppen min forandret seg, og det skjedde veldig fort. Jeg var en av de første til å få hår plasser jeg ikke hadde hatt det før, jeg var en av de første til å få pupper, jeg var en av de første til å få mensen, og jeg var den første som fikk strekkmerker.

img_7275-1966023-12-1455904214221

Jeg fikk mine første strekkmerker for rundt 6 år siden og da jeg først merket dem så satt jeg på stranden i Nice i Frankrike, jeg så noen lilla/røde streker på rumpa og lurte veldig på hva det var. Jeg husker jeg spurte mamma om hva disse merkene var og hun fortalte meg at det var merker jeg hadde fått siden kroppen min hadde vokst fortere enn huden min kunne strekkes.
Det begynte med noen få strekkmerker på rumpa og deretter begynte det å bli fler og fler, jeg hadde det ikke lenger bare på rumpa, nå var det på puppene, på innsiden av lårene og over knærene, det var lilla streker som plutselig bare poppet opp ut av ingenting. Når jentene i klassen spurte hva det var ble jeg flau, usikker og nesten litt skammet mens jeg svarte “det er bare noen merker som går bort etterhvert”.

siste_import4-1966023-12-1455903070253

Jeg lærte opp i gjennom årene at strekkmerker var helt normalt, det var ikke bare meg som hadde fått disse strekene, det var mange andre. Jeg følte meg plutselig ikke så alene lenger, flere bloggere og offentlige personer begynte å snakke om det og jeg lærte at jeg bare måtte leve med det og lære å elske det.
Den dag i dag får jeg til tider nye strekkmerker, jeg får det på puppene og på rumpa og jeg kunne ikke brydd meg mindre. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva min fremtidige kjæreste tenker om det, jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva andre tenker om det. Hvis de virkelig skal henge seg opp i en så liten del av meg som sier ingenting om meg, hva sier det om den personen, de har null interesse for deg som en person.

Hvis noen av dere som leser dette har opplevd det samme, eller er i den perioden nå, bare vit at det er så utrolig normalt og at ingen bryr seg. Hvis noen jenter eller gutter spør deg så ikke svar på den måten jeg gjorde, ikke vær flau over det, bare si det rett ut “strekkmerker”, ikke så vanskelig eller hva? Ingen bryr seg etter de har fått svaret, og mest sannsynlig så kommer de til å få det eller så har de det selv allerede.
Du må forstå at de merkene aldri kommer til å gå bort, og hvordan du ser på deg selv burde ikke bli vurdert ut ifra noen merker. Lær å elsk dem, i hvertfall å aksepter dem. Aldri skam deg ovenfor deg selv, aldri se på deg som mindre verdt, aldri vær flau for å være deg selv. Ingen burde fortelle deg hvem du er, det er ditt liv, lev det slik du vil (bare ikke bryt regler og lover, hah)

Hvis dette bare hjelper en person, eller at en person kan relatere til dette så er jeg fornøyd!
Klem, Susanne AKA The Bald Gal

Share:

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *